oppe på loftet/utenfor

oppe på loftet lusket han gradvis med en tommelfinger i den ene bukselomma mens man kunne forstå at det samme hadde skjedd før en gang tidligere. det brakte gamle minner tilbake inn i hodet hans og han kunne se det så klart som om det skjedde igjen her og nå, og han spurte om han ikke skulle ta en sang, ifølge stemningen. lokalet ble satt i den rette belysningene og lydene trillet ut av munnen hans som på et stemmebånd klarere enn hans. det brakte liv inn i det ellers så aldri så lite fremmedfiendtlige loftsrommet, men han var jo en gammel bekjent. rykningene i øyet hans ble beklageligvis forsterket av en ond lukt som snek seg langsetter reolene, forbi den svette-fuktige barten, gjennom neserøret og ned i svelget. ute var iferd med å legge seg til rette for høsten - blant annet kunne man kjenne fuglesangen trenge gjennom kraniet og brystkassa før det forsvant og man hadde gått forbi. jeg lurte på hvorfor jeg skulle fortelle deg hvorfor det hadde blitt på denne måten, men drukkenbolten borte på benken der borte talte for seg og lot tresmak være tresmak så lenge folk gikk forbi og endene ikke lenger hadde tatt vingene fatt og reist sørover. det duskregnet ikke, men det kunne fort komme til å bli sent ikveld, og han reiste seg for å gå hjem. det varte ikke lenge før loftsangeren hadde badet den gamle frakken, de gamle lysbildealbumene og det flotte gamle dukkehuset med en anekdote om det fine kompasset han engang hadde fått av en ukjent sjømann som bad han om å kjenne på tissen hans da han var ti. han kjente et raskt blink bak pannen, som i en plutselig kjemisk ubalanse i hjernevæsken, og han begynte å fremkalle små hikst, som ble til en latter og hånden hans strøk ham over det ubarberte kinnbenet. - Du vet ikke hvem jeg er, hvisket han til den antikke badeanden som stod stramt og stirret fremfor seg oppå en kasse med gamle donaldblader.

Jeg satt på dumphuska og så ned på den andre enden; det var ingen der, så jeg hoppet av og duuuuuuuuumphuska falt ned på bakken med en stuuuump lyd jeg ikke kunne se. Duskregnet slo møysommelig på vinduet i barnehagen og jeg hadde blitt grisete på frakken. det var ingen som visste at jeg var her, så det gjorde ingenting at jeg kastet en stein opp i lufta og lot den falle ned igjen. Her var det mange kastanjer og i sandkassa var det en rød bøtte som noen hadde tisset i for lenge siden, for så å vaske den igjen med såpe. Jeg hadde bæsj til anklene og gummistøvlene brant sakte opp fordi jeg hadde stått stille for lenge, så jeg tok trikken til nærmeste kafé for å spille bort min siste femmer på en jukeboks borte ved døra. Det var grisete at jeg gikk inn i lokalet mens ørene flagret og jeg svettet i rompekanalen, men de var høflige og latet som om de lo av noe annet da jeg valgte en rockelåt fra femtitallet. Feeeemtitaaallet sa mannen bak disken og disket opp med en samtale fra et års tid tilbake da han fortsatt var ei lita jente. Grrrrizzzlybjørn var innom for et par timer sia og sa han så etter deg sa han før jeg så på ham med et tåkete blikk jeg hadde funnet opp selv. Han hadde tid til slikt og tok et godt grep om kølla si før han spurte om det var OK. det er greit sa jeg på tysk i et åpenlyst forsøk på å lure ham inn i en felle. Det er ingen grunn til å være naken, sa han bestemt idet sangen var inne i sitt siste spilleminutt og koret sang en oktan høyere enn forsangeren som hadde begynt å få orden på livet sitt i det siste. Duuuuu hhhaaaaaar veeeeeel ikkee en feeeeeemmeer tiil meeeeeg, spurte jeg mannen bak disken. Neeeeeeeeeei, viiiiiii driiiiiiiveeeeer iiiiiiiikkeeee meeeeeeed veeeeeeldeeeediiiigheeeeet heeeeeeer, sa han.